Søndagstur og besøk i slummen

I går dro vi på Søndagstur med barna til stranden i Tacloban.
22 gutter i alderen 5-18 var i hundre, og gledet seg masse til turen. Anni, en av de frivillige ble med og handlet inn svømmebriller og baderinger til hver og en av barna. De ble veldig glade!
Da vi kom fram var det bare å plompe rett ut i sjøen for å holde følge med barna. De var overraskende barske og tålte en støyt for å si det sånn. Jeg var ganske bekymret når de blandet seg med resten av de badende Filippinerne, og svømte ut på dypet. Ikke visste jeg om de kunne svømme, og ikke visste jeg navnet på alle, men det gikk overraskende bra. De er nokså hardhudet i forhold til norske barn.
Plutselig ble vi overrasket av et haglende styrtregn og toden og lyn, men de sure minene var nok mer fra oss enn fra dem. Ikke noe problem!Det var et artig syn med barna, som fløt rundt med svømmebriller i baderingen sin og med nøtteposen i hånda, luksusbading sier nå jeg, men var godt å se at de koset seg.

I dag har Silje og jeg vært i Seawall( slumområdet) og besøkt familien som er vår casestudy.
De har 8 barn og en niende på vei om ca en måned. Vi kjøpte grønnsaker og frukt til de, siden det er sunt, og noe de ikke har råd til. Månedslønna deres er på 4-500 kr og tjenes av deres 19 årige sønn som jobber på havna. Dette forsørger en familie på 10, snart 11. Pengene går til vann og mat, men er slettes ikke nok. Faren er ikke i stand til å jobbe pga en svulst i halsen. Den gjør at han ikke klarer å spise fast føde og at han har blitt tynnere. De har ikke råd til å dekke operasjonen, så det ene problemet fører til det andre. Familien tok godt imot oss og var veldig glad for at vi kommer for å besøker dem. De er veldig åpne og vi har fått masse nyttig informasjon til oppgaven vår bare etter andre møte. Ser fram til å bli enda bedre kjent med den filippinske familien, selv om det framkaller mye følelser og tanker. Hvor urettferdig er det ikke at vi daglig går ut på restaurant for å spise, drar på shopping og bor flott og fint på pensjonat med dusj og toalett, mens de bor der i den trange slummen. De har så vidt råd til ris og lever av sin 19 årige sønn som egentlig skulle gått på skolen. Det koster oss så lite å hjelpe dem så mye! Neste gang skal vi kjøpe masse ris til dem, og brød, hermetiske varer, gulrøtter og kaffe. Kanskje vi tillogmed kan gi de et nytt tak, så slipper gulvet å bli så gjørmete når det regner. Jeg klarer ikke å la være:)