Hei!
I helga har vi vært på tur, og har klart å koble ut litt. Godt å reise bort og prøve å få tankene over på noe annet. Turen gikk til en øde øy, ca 2 timers kjøretur og 1 times båttur fra Tacloban. Øya var helt fantastisk. Den var ikke stor, så det tok ca et kvarter å gå rundt den. Øya består av kun palmer og sandstrand, så for meg var dette å komme til himmelen. Litt som overskriften sier. Å reise fra Tacloban, midt i elendigheten, og komme til en så flott og fredfull øy var deilig, men også rart. Filippinene er full av kontraster. I dette øyeblikk sitter det en gategutt på andre siden av vinduet og ser på meg. Smiler til han, og prøver å lukke følelsene ute. Til så lenge.
Det var vanvittig varmt på øya, og vi slet med å ligge lenge i solsteiken. Ble solbrent på 10 minutter. Derfor ble det snorkling i korallene. Den opplevelsen vil jeg ikke være uten. Vi fikk jo sett fisker som man vanligvis ser i tegnefilmer 
Helt nydelig.
På kvelden tente vi bål på stranda, la oss på ryggen og kikket opp på stjernene. En himmel FULL av stjerner. Det sitter klistret i minnet ennå. Det må bare oppleves, for det kan ikke beskrives. Høres ut som en klisje, men det er sånn det er. Ble en slags terapi, og tror vi alle fikk litt ro i sjelen.
Og hvor sov vi? Jo, under en presenning som vi festet i palmene. Gjett hvem som ikke sov i angst for å spise edderkopper. Det var Stina! Men, det var en opplevelse for livet.
I morgen kveld skal vi gjøre “streetwalk”. Dette går rett og slett ut på å gå langs gatene på kvelds- og nattestid for å bli kjent med gatebarna i området. Gatebarna trenger tillit for å ha lyst til å komme inn på Streetlight, og med streetwalk kan vi jobbe med denne tilliten. Det er på kvelden og natta de ekte følelsene hos et barn kommer frem. Dette ser vi frem til, selv om det kan bli tøft å se realiteten i øynene.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar