Silje og jeg hadde 24 timers fra mandag morgen til tirsdags morgen (i dag). Det gikk veldig bra, og det er utrolig hvor fort man blir vant til åpent kloakksystem, rotter, kakerlakker og konstant støy. Vi hadde en uforglemmelig opplevelse. Det var så utrolig koselig, til tross for dårlig hygiene og slum, rett og slett. Hvis de tåler å leve slik dag ut og dag inn så måtte vel vi tåle det for et døgn-og det gjorde vi!
Vi var omgitt av en ca 10-20 unger konstant og det er en fryd å henge med disse barna. De er så glade og har de mest strålende smil jeg har sett, til tross for råtne og ødelagte tenner. De vil ha masse nærhet og gir like mye tilbake. Vi var hedersgjester i nabolaget. jeg fikk sååååå mye hårkos, og ofrer gjerne litt lus og lopper for å få det igjen:)
På en måte, så hadde de et idyllisk familieliv. De tilbringer mye tid sammen, er veldig omsorgsfulle og huslige. Klesvask og ”dusjing” foregår hver dag. Til middag og lunsj spiser de en gigantisk porsjon ris, med enten et par akvariumsfisk,(som jeg kaller det) eller bittelitt kjøtt ved siden av. Vi hadde med vårt eget vann og dro ut for å spise da, men dette fordi Erlend sa at vi måtte det, på grunn av fare for å bli syk. Vi lekte med barna og så på mens de spiste og gjorde sine hverdagslige ting. Når let-let kom gikk vi på tur rundt i seawall slik at jeg kunne ta bilder. Da fikk vi en skokk med unger etter oss, og de elsker å bli tatt bilder av. Faren lå oppe i andreetasjen og sov hele dagen. Han er sykelig tynn og dør sikkert snart.
I 18-tiden ble det mørkt og etter å ha spist litt kanelboller som vi tok med gikk vi og la oss kl 20.De hadde ordnet med tepper og puter til oss og vi sov faktisk i 6 timer tilsammen. Let-let som var med fra Streetlight ble bitt av en rotte, men vi slapp unna. Jeg voknet kl 24 av at alle barna hostet så fælt. Moren satt tålmodig og trøstet og viftet. Ene gutten på 10 år tror jeg satt våken hele natten på grunn av en omskjæring for et par dager siden. Det var tydelig at han hadde smerter. I tillegg hadde vi bakgrunnsmusikk fra karaokebaren hvor noen sørpe fulle filippinere sang sykt dårlig. Det er visst en viktig del av kulturen her, og de tar karaoke svært seriøst. Når vi kom hjem denne morgenen tok vi en laaang dusj, og neseborene var helt svarte av skit. Etter det skulle jeg i utgangspunktet bare hvile litt, men det ble fire timer med søvn. Var nok litt mer sliten enn jeg trodde. Men, vi hadde en utrolig lærerik opplevelse som vi vil ta med oss videre i livet.
Idag, etter vi hadde dratt begynte de å bygge det nye huset til familien. Og vet du hva det koster, å bygge et helt nytt hus? Jo 3500 kr. De får to etasjer bygget i planker og bambus og med gulv tillogmed. Vi ble så ivrige når vi så at huset som vi nettopp hadde sovet i, var borte, og at de skal få et helt nytt hus om fire dager. Så tusen takk til alle dere som har bidratt med penger. Dere har nå sørget for at en 8 snart 9 barnsfamilie får et nytt og bedre hus,noe de virkelig trenger. Det kan jeg skrive under på. Takk skal dere ha alle sammen!
legger ut bilder av huset, før og etter så dere får se.
Stor klem fra Therese!
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar